Medrol 22

+

Medrol J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle J07A F01 - Difteritoksoid J07A G01 - Haemophilus influenzae B, antigene renset konjugert J07A H03 - Meningokokk A, C, bivalente renset polysakkarid antigene J07A H04 - Meningokokk A, C, Y, W-135, tetravalente renset polysakkarid H07 antigene J07A - Meningokokk C, renset antigene polysakkarid konjugert J07A H08 - Meningokokk A, C, Y, W-135, tetravalente renset polysakkarid antigene konjugert J07A H09 - Meningokokk B, vaksine mulitkomponent J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider J07A J52 - Kikhoste, antigene renset, kombinasjoner med toksoider J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid L02 antigene J07A - Pneumokokk, renset antigene polysakkarid konjugert J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigene og Haemophilus influenzae, konjugert J07A M01 - Tetanustoksoid J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med P03 difteritoksoid J07A - Tyfoid, renset polysakkarid A01 antigene J07B - encefalitt, skogflttbren, inaktivert helvirus J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus J07B B02 - Influensa, renset antigene J07B C01 - Hepatitt B , renset antigene J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus J07B C20 - Kombinasjoner J07B F03 - Poliomyelitt, trivalente, inaktivert helvirus J07B G01 - rabbia, inaktivert, helvirus J07B M01 - Papillomavirus (tipo umano 6,11,16,18) J07B M02 - Papillomavirus (tipo umano 16,18) J07C A02 - difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetano J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt J07C A06 - difteri-Haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetano J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B J07C A09 - difteri-Haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetano-hepatitt B J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker gjelder ikke ved substitusjonsbehandling Eller lokalbehandling. Risiko per vaksinerespons nedsatt ved bruk av inaktiverte vaksiner / vaksiner med rensede antigener. En Direkte av Effekt pasientens immunsuppresjon. FLG opp med mling av antistoffer mot Aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave títere. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv Effekt. Har strre antiinflammatorisk effekt enn Prednisolon og minst 5 hydrokortisonets Ganger glukokortikoide Effekt. Samtidig er den mineralkortikoide (saltretinerende) og vskeretinerende Effekten minimo. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen dvs. dannelse av mRNA Kodet av DNA. Pvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk Effekt i Muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk Effekt i leva. Varighet av den biologiske Effekten er ca. 1 1/2 DGN. Absorpsjon. T max ca. 1,5-2,3 timer. Biologiske tilgjengelighet 82-89. Proteinbinding: Ca. 77. Fordeling: Vd ca. 1,4 litri / kg. Halveringstid. Ca. 1,8-5,2 timer. La clearance totale. Ca. 5-6 ml / minutt / kg. Métabolisme. I leva, hovedsakelig attraverso il CYP3A4. Hovedmetabolittene ER 20 - hydroksymetylprednisolon og 20 - hydroksymetylprednison. Kan OGS VRE Substrat per ABC - (ATP-bindende KASSETT) transportrer, p-Glykoprotein. Utskillelse. Hovedsakelig via urinen som frie og konjugerte metabolitter. noe OGS i feci og galle. Sist endret: 29.01.2016 (. Priser og EV oppdateres refusjon hver 14. dag) Basert p SPC godkjent av SLV: Lenkene gr fino godkjente preparatomtaler Legemiddelverkets (SPC) p nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU / ES lenkes fino preparatomtaler p nettsiden til L'Agenzia europea per i medicinali (EMA). Per sentralt godkjente legemidler Ligger alle styrker og legemiddelformer Etter hverandre i Samme dokument. 1 Pakninger som selges uten Resept er angitt med stjerne i Kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse per pakninger som selges uten Resept, og Maksimal utsalgspris kan ikke derfor Angis. 2 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe. 3 Gjelder forhndsgodkjent refusjon. Per Informazioni sulla individuell stnad, se HELFO. Ordforklaringer ascesso (verkebyll): Byll fylt Puss med. absorpsjon. Opptak i Kröppen. Virkestoff absorberes av kroppen per kunne transporteres til de steder de skal Virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner. acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel smertestillende med, febernedsettende og betennelsesdempende Effekt. Reduserer blodplatenes OGS evne fino Klumpe seg sammen (aggregere). acidose. Syreforgiftning. Ved acidose Synker pH-Earn i blodet fino sotto normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstr nr kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene p utpusten. akkumuleres Karbondioksid i blodet og Senker pH-Earn. Respiratorisk acidose kan oppst ved redusert / opphrt Inn - og utnding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. opphopes Metabolsk acidose forekommer nr sicuro restprodukter av fettsyrer i blodet. Denne typen acidose forekommer blant Annet ved diabete del og ved Sult, p grunn av stoffskifteforstyrrelser. ACTH (ormone adrenokortikotropt kortikotropin.): Hormon som Dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken. agonista. Et Stoff som har Egenskapen pvirke, slik a forandres NOE. I legemiddelsammenheng Menes et legemiddel som kan forsterke Eller pvirke visse aktiviteter som skjer i kroppens cantina. Dette GJR legemiddelet ved binde seg til noe i Eller p en Celle som Kalles reseptor. Nr legemiddelet er bundet fino bindingsstedet (reseptoren) pvirkes Eller forsterkes en Aktivitet i cellen. acne (. acne vulgaris kviser): Akne Eller di acne vulgaris. Den formen vanlige per kviser. ALAT (alaninaminotransferase): Finnes Et enzym som blant Annet i Leva og Muskel. Ved f. eks. et hjerteinfarkt Eller leverbetennelse ved, stiger ALT i blodet. Mengden ALAT Finnes kan vati ta en blodprve og Earn kan brukes per stille diagnosta. alkalose. Forstyrrelse i kroppens Syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon frer fino a blodets pH (surhetsgrad) stiger sopra 7,45. allergi. Overflsomhet, flsomhet unormal per et bestemt Stoff fremmed. Det er kroppens Immunsystem som gjenkjenner og reagerer p den ukjente substansen som Kalles et allergene. Vanlige allergener er polline, Mugg og pelsdyr, og som diversificata matvarer Melk, uovo og ntter. Nr kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen Histamin, som utlser reaksjoner som rennende Nese, nysing, opphovning, RDE ino og andre kroppsreaksjoner. allergisk reaksjon. Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rdhet, KLE, rennende Nese og pustevansker nr kroppen blir utsatt per noe den er allergisk MOT, f. eks. polline, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan fre til et allergisk sjokk, Kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om uomo ikke setter i banda med legemiddelbehandling formo adrenalina av antihistaminer og. amenor (menstruasjonsbldning manglende): Nr menstruasjonen uteblir i flere mneder. angiodem. Opphovning i Huden, ofte i ansiktet, ino Eller Lepper. Angiodem kan forekomme VED allergi, uomini OGS f. eks. varme, sollys og TRYKK kan VRE utlsende faktorer. Noen ganger oppstr angiodem ved legemiddelbruk. angoscia. Tilstand der er hovedsymptomet irrasjonell frykt. antiinflammatorisk. Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rdhet og smerter. antikoagulantia. Legemidler som Hemmer blodkoagulering / blodlevring, slik a risiko per reduseres blodpropp. ASAT (aspartataminotransferase): Aspartataminotransferase er et enzym som hovedsakelig pinne i leverage og hjerteceller. Forhyede Niver av enzymet i blodet kan vede hos pasienter med en skadet leva Eller hjerte. binyrebarksvikt. Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er per lav i forhold fino kroppens behov. cirrhose. Sykelig forandring av et organo der det Dannes bindevev i stedet per organets spesifikke cantina. Bindevev titolare normalt sammen Celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et Eksempel p en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik a delegges leverfunksjonen. autorizzazione. Et ml p kroppens evne fino Skille ut en Substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene. Cushing sindrome. Et symptomkompleks som er forrsaket av langvarig utsettelse av per Hye niver av glukokortikoider fra binyrebarken, Eller OGS noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi FEDME som spesielt gir seg utslag i ansikt, Hals OG overkropp. Andre symptomer kan VRE benskjrhet, HYT blodtrykk, sukkersyke, maskulin Behring, menstruasjonsopphr og mye per kroppsvske. CYP (. cytokrom p-450 CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen. CYP3A4. Enzym som Bryter Ned legemidler til andre Stoffer (ca. 50 av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se OGS CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer. CYP3A4-Hemmer. Legemiddel Eller Stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan Dermed f en Hyere konsentrasjon i kroppen slik a bivirkninger oppstr. Eksempler p hemmere av CYP3A4: amiodarone, aprepitant, boceprevir, diltiazem, eritromicina, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice. CYP3A4-INDUKTOR. Legemiddel Eller Stoff som ker Mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan f nedsatt virkning. Eksempler p induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicina, johannesurt (naturlegemiddel). diabete mellito (sukkersyke): Finnes i to varianter: Tipo 1, Kalt Barne - og ungdomsdiabetes, og som tipo 2 OGS Kalles aldersdiabetes. Il diabete di tipo 1 Krever daglige insulinspryter. dialyse. Rensing av blod per avfallsstoffer og overfldig vske. Rensingen gjres ved Aiuto av en spesiell Maskin, vanligvis p sykehus. pinne Det a typer Dialyse, hemodialyse Rensing av blod og peritoneale dializzato Rensing av blodet via bukhulen. diar. Tyntflytende og hyppig avfring. skyldes som Diar bakterie - Eller virusinfeksjon Kalles enteritt Eller gastroenteritt. diuretika (Diuretikum middel urindrivende.): Legemidler som GJR a ker urinmengden. Dette frer fino a kroppen kan kvitte seg med overfldig vske. Diuretika er ofte Brukt ved per hyt blodtrykk (hypertensjon). De Kalles OGS vanndrivende Eller legemidler urindrivende. divertikulitt. Betennelse i vevet rundt en divertikkel. dyslipidemi. Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider bestr av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det gode kolesterolet. LDL og triglyserider er ikke come reggiseno per kroppen, og det pinne derfor retningslinjer per behandling ved et bestemt NR. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien VRE normale, mens fordelingen mellom godt og drlig Colesterolo er i ubalanse. dyspepsi. Fordyelsesproblemer med symptomer som vedvarende Eller tilbakevendende smerter fra magen og VRE del av Buken. Smerten kan variere og oppstr ofte i forbindelse spising med. Dyspepsi rammer ca. 25 av befolkningen. Vanligvis er rsaken ikke sykdom og det Kalles da funksjonell dyspepsi. ekkymose. hudbldning liten, blmerke gir. enterokolitt (tarmkatarr tynn - og tykktarmsbetennelse.): Betennelse BDE i tynn - og tykktarmen. epidurale. Noe som har med omrdet som ligger rett utenfor hjerne - og ryggmargshinnen. erytem. Diffus rdhet i Huden. Eufori. Flelse av velvre som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f. eks. opioider. feber. Kroppstemperatur p 38C Eller Hyere (MLT i endetarmen). feokromocytom. En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forrsaker overproduksjon av adrenalina og noradrenalina. Dette medfrer blant Annet kt blodtrykk. forgiftning. skyldes tilstand som inntak av giftige Stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier Eller stoffer som Finnes naturlig i dyr og fioriera, i en slik Mengde a det kan fre fino alvorlig skade. frakturer. Skjelettbrudd i ben Eller brusk. Skyldes vanligvis a Benet utsettes per en Hyere belastning enn det TLER. De vanligste symptomene er smerte og hevelse. Glaukom (str grnn): Glaukom Eller grnn str er en yesykdom. Finnes Det flere ex per grnn str, uomini Felles per alle er a trykket i ancora er per HYT, NOE som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av sì kammervann. Glaukom er en av de vanligste rsakene fino blindhet. glukokortikoider. Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige per kroppsfunksjon normale. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f. eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer. glukosuri. Sukker i urinen. Glukose Finnes normalt i SVRT lav konsentrasjon i urinen, uomini konsentrasjonen ker kräftig ved visse sykdomstilstander som per il diabete mellito Eksempel og ved nyreskader. gr str (Katarakt): Katarakt Eller gr str: Nome del p en yesykdom. Gr str er en Vanlig sykdom hos eldre. Ved gr str blir yelinsen grumset slik a Lyset ikke nr fram til netthinnen og uomo fr langsomt en forverret synsskarphet. (. T1 / 2 T1 / 2) halveringstid: Tiden det tar fino konsentrasjonen (Mengden) av et virkestoff er halvert. hpa. (HPA: ipotalamo-ipofisi-surrene) En tenkt akse mellom ipotalamo, hypofyse og som binyrer 3 organer via hormoner / signalstoff pvirker hverandre og som regulerer kroppsfunksjoner metabolisme, hjerte-karsystem, Immunsystem, sentranervesystem og reproduksjon. hyperglykemi. Nr blodsukkeret ER unormalt hyt. Oftest diabete rsaken er, det siden Dannes per lite insulina av hormonet. Mangel p insulina frer fino cellene ikke kan ta opp Glukose fra blodet. Hyperhidrose (svetting overdreven): Hyperhidrose er kräftig kt svetting som vanligvis skyldes en sykdom. hypertensjon (blodtrykk hyt): hyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk TRYKK) oltre 140 og / eller undertrykk (diastoliske TRYKK) oltre 90 mm Hg. hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan fre fino svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan VRE en bivirkning av behandling mot hyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk TRYKK) 120 mmHg og undertrykk (diastolisk TRYKK) il 80 mmHg. immunsuppressiv. Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det a reduserer det kroppens immunforsvar. I Noen tilfeller anbefales det behandle med legemidler immundempende, blant Annet Etter transplantasjoner. Hvis dette ikke kan gjres immunforsvaret avvise det transplanterte organet. infeksjon. Nr bakterier, parasitter, virus Eller sopp trenger Inn I en organisme og begynner formere seg. kortikosteroid. Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige - og kvinnelige kjnnshormoner. kvalme. Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mago, som er ofte fulgt av en flelse AV en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f. eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i MAGE-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen / Indre RET, skader i hodet / hjernen og bruk av legemidler (bivirkning). meslinger (Morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon Med Morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert Med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge. metabolisme. Kjemiske prosesser i levende organismer som frer fino omdannelse av tilfrte (f. eks. Legemidler) Eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til metabolitter inaktive, mens Andre metaboliseres fino Aktive metabolitter. metabolitt. En metabolitt oppstr nr et Stoff (f. eks. Legemiddel) omdannes som flge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til metabolitter inaktive, mens Andre metaboliseres fino Aktive metabolitter. mineralkortikoider. En gruppe kortikosteroider som regulerer vann - og saltbalansen. De pvirker nyrene slik a vapori di sodio holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen. miastenia grave. Alvorlig autoimmun sykdom som gir kt trettbarhet og svakhet i muskulaturen. oppblsthet (flatulens): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmspningen. Osteoporosi (. benskjrhet beinskjrhet): Osteoporosi er benskjrhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir Porst og skjrt, risiko og per benbrudd ker. Det pinne 2 hovedtyper: Benskjrhet Etter overgangsalderen hos kvinner SAMT aldersrelatert benskjrhet. petekkier. Sm punktformede hudbldninger. svnlshet (insomni): problemer sovne med, urolig nattesvn, problemer med sove lenge nok og / eller drlig svnkvalitet. ulcere kolitt. Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen sr det Danner seg. Tarmen tmmer seg ofte, hvilket gir ls avfring med sottile blod og. orticaria (elveblest): Reaksjon i Huden, gjerne sopra et stort hudomrde. Vede som RDE vabler. utskillelse (ekskresjon): descrizione della kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene Eller via Gallo. VD (distribusjonsvolum): En proporsjonalitetsfaktor som beskriver forholdet mellom Mengde legemiddel i kroppen og plasmakonsentrasjonen ved distribusjonslikevekt. Er en tenkt / teoretisk strrelse som ikke noe tilsvarer fysiologisk rom i kroppen. vskeretensjon. Tilbakeholdelse av vske i kroppen. sofagitt (spiserrsbetennelse): Betennelse i spiserret. Den vanligste rsaken er oppgulping av surt mageinnhold.